De beste norske låtene fra 2025
Med 2025 i bakspeilet en måned inn i det ny året har det blitt tid til å tenke over hva som blir med videre av musikk i 2026.
I korte trekk var musikkåret 2025 en lang hale på 2024. Når jeg tråler spillelistene ser jeg at sterke album og låter fra 2024 ble med meg langt inn i 2025. Bemerkelsesverdige utgivelser var det få og langt imellom, selv om det ikke skal stå på utvalget. Mengden musikk som kommer ut nå er nesten lammende.
Likevel har jeg hørt mye bra, i år igjen og har samlet her kommer de 10 beste norske låtene fra 2025!
10) Pot of Gold – Charlotte Dos Santos
EP’en Neve Azul kom en kjølig oktoberdag og ga meg varme sommerminner fra 2017 når Charlotte Dos Santos slapp Cleo og blåste meg og veldig mange andre av banen. Kan sånn musikk komme ut av denne kalde landmassen her tenkte jeg. En eventyrlig blanding soul, bossa nova og jazz satt til en av de mest behagelige vokalene her på berget. Det viste seg at sommerminnene og nostalgien var berettiget for låtene på Neve Azul ble visst skrevet i samme periode! Et av høydepunktene fra EP’en var «Pod Of Gold». En luftig og vakker ballade og kanskje den mest melodiøse og catchy låten Charlotte Dos Santos har gitt ut. Denne kan jo nesten være pop om man legger godvilja til. Smittsom allsangvennlig hook og alt mulig. Låten har fantastisk vokal som vi nå er vant med, utmerket trommedriv og en enorm formidlerglede.
9) Pierced – Jouska
«Til topps i kunstpop-Norge» skrev jeg selv da jeg anmeldte tredjealbumet til Jouska, og det står jeg for. «Pierced» er albumets sterkeste singel, en låt med lekker tromming fra Elias Tafjord og en vokalmelodi som er umiddelbart likbar. Jouska har et naturtalent for hva som fungerer i lydbildet. Det er ikke meningen å frarøve henne all tiden og kompetansen som ligger bak musikken ved å peke på talent, men låten og albumets helhet virker så fri for anstrengelse. Laget med intuisjon og full tillit til den musikalske magefølelsen. Låten er atmosfærisk og stemningsfull. Den gir meg melankolien til Moby, Lana Del Rey og Beach House på samme tid og jeg gleder meg til hva Marit Othilie Thorvik skal gjøre i 2026.
8) Festen Som Aldri Stopper – Honningbarna
Jeg kan si med en gang at det kritikerroste albumet Soft Spot av Honningbarna ikke har gått mest på rotasjon i min stue. Det er rett og slett for mye energi her, og Honningbarna har bestandig vært noe som eksisterer i hjernen min som liveband. Ja jeg husker fortsatt når jeg så de spille på Nobels Fredsenter og klarte kunststykket å skape moshpit i foajeen der. «Festen Som Aldri Stopper» er på ingen måte en låte med innestemme, men den er litt mer melodiøs og lettbeint. En låt jeg spilte av når jeg trengte å knuse morgendepresjonen på vei til jobb. En låt som fikk meg til å løpe fortere enn jeg burde på tredemølla og bestille en fernet til ølen, fordi jeg fortjente det.
7) Vondt å vende – ULD
«Kan du holde meg i hånda og si at de hendene her er dine
Si noe ekte og konkret
Som gjør at jeg hviler i mitt indre»
ULD har gjort meg gira på folk -og tradisjonsmusikk for første gang på skikkelig lenge. Ikke bare på grunn av de fremragende tekstene, men hvordan de synger dem. De har en måte å lure ordene inn i hjernen min på som føles som de har satt en gand på meg. Oslo-trioens unike innfallsvinkel og bagasjefrie tilnærming til tradisjonsmusikk har ført til det beste av sjangersjonglering og jeg tror de er svært sentrale i en dritspennende nybølge av norske folkemusikk som appellerer til lyttere på tvers av generasjoner. Sånn på ekte, og ikke bare som noe fint man skriver i en pressemelding.
6) Enig – KingSkurkOne
På starten av året velsignet KingSkurkOne oss med låten «Enig» en livsglad raplåt over UK Garage-produksjon. I tillegg til å rappe på toppnivå i Norge virket det som Skurken eller Adrian Eilertsen som han heter, hadde det veldig bra med seg selv. Det var en smittende energi som strålte innenifra og ut, og som gikk igjen når han senere på året ga ut albumet Fornøyelser og hånelser. Livsbejaende hooks og fantastiske enkeltlåter som «Bjerkebanen» og «Det er sant» - i det hele tatt dette var en dansbar rapplate som for meg kom som lyn fra klar himmel og endte opp med å være den beste rapskiva jeg hørte på norsk i 2025. Jeg mistenker at for den gjengse KingSkurkOne-lytter var dette en liten sidequest for rapperen kjent for en noe mer velkjent rapstil. Det var ikke låter for gatene, men for den glade klubberen. Jeg står på mitt: Det er det beste prosjektet til KingSkurkOne og ga meg livsglede gjennom hele året med flere minneverdige hooks og øyeblikk.
5) Piano Under Vann – Building Instrument
Den erfarne trioen Mari Kvien Brunvoll, Øyvind Hegg-Lunde og Åsmund Weltzien ga først ut album sammen tilbake i Herrens år 2014, men kom faktisk først på radaren min med fjorårets drømmende syntheventyr Månen, Armadillo. En fest for sansene og en umulig jobb å plassere innen en konkret sjanger. Alt jeg vet at det var et album som stod på i timevis uten at jeg ble lei. I bakgrunnen, i forgrunnen, jeg bryr meg ikke jeg vil bare ha det på. Låten «Piano Under Vann» festet seg spesielt godt grunnet Brunvolls vokal og den fantastiske driven i produksjonen. Sangtekstene er meget abstrakte, men i all ærlighet så betyr det ikke så mye sammenlignet med hvor mye velbehag låten får meg til å føle.
4) I Believe In Love – Okay Kaya og Baba Stiltz
Låten er hentet fra minialbumet Blurb et samarbeid mellom Okay Kaya og svenske Baba Stilz. Albumet kan beskrives som en samling duetter. Søte indie-duetter som får meg til å tenke på Joseph Gordon-Levitt og Zooey Deschanel. Uproblematiske indie-vibber og en mye trengt optimisme. «I Believe In Love» er en veldig rett-fram duett mellom to personer som ja, tror på kjærligheten. Enkel gitar, harmonier og unisone kjærlighetserklæringer. Melodien er så smittende at det er klin umulig å ikke legge sin elsk på den, Okay Kaya og Baba Stiltz kler hverandre så bra at du håper de flytter ut av byen og kjøper et økologisk småbruk på landet hvor de har to griser, noen høner og en geit – og lever lykkelig alle sine dager.
3) Heaved a Heavy – Bendik HK
Tung og moody elektronika og et av høydepunktene fra det makeløse albumet Drakedreper som kom på tampen av året. Låta nikker til tidlig 2000-talss britisk elektronika og sampler «Missing You» av Kim English – klassisk Detroit techno fra det glade 90-tall. Bendik HK pitcher den sjelfulle vokalen opp og skrur til med en mye mer industriell produksjon. Albumet var lett et av fjorårets beste norske utgivelser og «Heaved a Heavy» er ikke noe vi skal legge igjen i året som har gått, men snarere spille høyt og med low eq’en skrudd til max.
2) Snart Forbi – Daniela Reyes
Visesanger Daniela Reyes kan muligens prøve å lure deg med en forsiktig og skjør estetikk i lydbildet, men det er ikke noe usikker musiker over andrealbumet La meg bli ditt gjemmested. Reyes er på topp blant norske låtskrivere og på andrealbumet stråler hun av selvtillit og teft for låtskriving som blir med deg lenge etter siste låt har spilt. Hun maler med stor og liten pensel, skildrer følelser og opplevelser mange kan kjenne seg igjen i, men selv ikke klare å sette ord på. Dette er den største dyden til en god låtskriver og visesanger tenker jeg. Hun synger med en skjør stemme overøst med patos formidlet på en måte som høres ut som hun er like ved å sprekke, uten å gjøre det. Andrealbumet er mer eksperimentelt og utprøvende i produksjonen og skala, og singelen «Snart forbi» er den mest allsangvennlige og gåsehudfremkallende låten Daniela har gitt ut. Da hun og bandet fremførte låta på Parkteatret i oktober i fjor, gliste jeg som en idiot med tårer i øynene.
1) Helt Sant – Alle mine hunder feat. KingSkurkOne
Lars Vaular og Kai Gundelach har skapt det høyst likbare prosjektet Alle mine hunder og slapp i 2025 et lite minialbum med samme navn. Lars og Kai har sydd sammen et ganske sømløst lappeteppe av det som gjør begge musikere spennende hver for seg. Til felles har de kanskje begge et øre for det fantasifulle og drømmende, en estetikk som gjennomsyrer Alle mine hunder. Her snakker vi to karer som bruker mye tid på å kikke på stjernene. To drømmere, to karer som misliker sakprosa og krim og elsker Erlend Loe. Likevel er det godeste KingSkurkOne som gjør de to ringrevene en bjørnetjenesten ved å hoppe på singelen «Helt Sant» på samme album. Fra øyeblikket han kommer inn over enkel gitarspilling, er låten hans. Han er Norges Nate Dogg. Han er nasjonens hookmaster og leverer det beste refrenget fra det ganske land i 2025. Sammen med upåklagelig produksjon, makeløst vers fra Lars Vaular og den sarte lyse vokalen og like sterke verset til Gundelach fikk jeg det som ble min mest spilte norske låt i 2025. Jeg gruer meg til dagen jeg går lei denne låta, for det er samme dag som mat mister all smak og jeg har glemt følelsen av grønt gress under føttene!
