Bendik Dragedreper

Lefling med fantasy-referanser, et toppet lag av gjesteartister og pulserende klubbmusikk gjør albumet Drakedreper til enda en innertier fra Bendik HK.

Bendik HK - Drakedreper
Sverd Records, 14. november 2025

6/6

Et viktig aspekt ved musikk er eskapisme. En mulighet til å forsvinne inn i noe annet for en stund. Enten for en pause fra virkeligheten eller som et verktøy for å bedre hanskes med den. Fantastisk litteratur, fantasy, science fiction og surrealisme har samme effekt. Å lese om Skorpan og Jonathan som møter en skrekkinngytende drage i Nangiala gjør styremøtet, rapporten eller det tidlige skiftet på kafejobben litt enklere å håndtere.

Jeg mener eskapisme og virkelighetsflukt får dårlig PR som noe usunt man bedriver når man ikke takler hverdagen. Tøv. Jeg gremmes over de som har mistet kontakten med det barnlige i seg og kun leser krim, sakprosa og biografier. Som kun ser dokumenterer og sosialrealisme på NRK. Så utrolig sepia-aktig et sånt liv virker.

Åpner med gjestevers fra norsk musikkelite

Drakedreper er Bendik HK’s andrealbum og hans mest tettpakkede utgivelse til nå med en varighet på nesten en time og hele 18 låter. Perkusjonist, produsent, komponist og DJ’en fra Horten har levert på et skyhøyt nivå siden han slapp EP’en Depot helt tilbake i 2018. Kort beskrevet lager HK fengende, dunkel og atmosfærisk klubbmusikk med et spesielt øre for trommer og perkusjon – ikke spesielt overraskende.

Han er nå tilbake og blir bare en bedre og bedre musiker på at album som leker seg med britisk breakbeat, techno, minimalisme og mer akustiske elementer. Det er også mer gjestepreget enn tidligere utgivelser og har bidrag fra: Ane Brun, ARY, Gabifuego, Gundelach, Tuvaband og MRD.

Albumet åpner ydmykt med gjesteopptreden fra et medlem av norsk musikkelite på åpningslåten «In my Mind», ingen ringere enn Ane Brun. Ane Brun bidrar med en mystikk og atmosfære som passer perfekt over dunkel klubbmusikk med deilige teksturer og en strøken basselinje. Herfra durer albumet videre med «Gain_02» og «Gain_03» som imponerer med beatskifter og fantastisk driv. Små øyeblikk med vokalsamples gir en slags hvisking av noe menneskelig i den elektroniske maskinen og gir meg assossiasjoner til britisk elektronika. Dels Burial, dels Bicep.

«The Sun rises and sets with her» tilføyer enda litt mer varme gjennom gjestevokal fra GABIFUEGO før «Små eksplosjoner» og «SORRY (tears at an exhibition)» dukker opp som et overraskende rørende pianoparti – en blåfarget låt og en anledning til å sette seg ved bålet og hvile før reisen fortsetter.

Et album for klubben, ja, men også for stua

Selv om det er mange enkeltlåter på Drakedreper som kan bæres rett fra minnepennen og inn i klubben, er det også et album som fungerer som, ja som et album. En helhet som er møysommelig snekret sammen og holder deg engasjert også kun i selskap med deg selv og eget headset. Som i et godt rollespill kan du følge historien hele veien gjennom, eller du kan løpe ned en fjellside og gjennom skogholt for å finne sidequests. Drakedreper kommer dette i form av samples, referanser, soundbites og nikk du kan bruke plenty med tid på å fordype deg i.

Ta for eksempel låten «Back of the Wall», en slags klubbremix av «Stand Up Tall» av Dizzee Rascal? Kall det hva du vil, det er satan så catchy, overraskende og freskt. Eller ta den tunge, tunge låten «Heaved a Heavy», som nikker til tidlig 2000-talss britisk elektronika og sampler «Missing You» av Kim English – klassisk Detroit techno fra det glade 90-tall. Bendik HK pitcher den sjelfulle vokalen opp og skrur til med en mye mer industriell produksjon. Burial ville vært stolt.

Favorittreferansen kommer på låta et av høydepunktene «Friction».

Introen kiler i ørene og igjen har Bendik HK fått med seg en kvinnelige vokalist (Tuva Hellum Marschhäuser) som tilføyer noe dunkelt og melankolsk til sine grå-blå klubbmusikk. Nå er ikke jeg en av de mange kreative menneskene der ute som ser musikk som farger, men om musikken til Bendik HK er noe er den en dus blanding av kalde blå og grå toner. På «Friction» tilføyer Tuvaband noe litt håpefullt på et vis til musikken. Masse distortion, vakker vokal og synth i en skjønn harmoni. Låten avslutter med lydklipp av den tragiske karakteren Master Hewg fra rollespillet Elden Ring. En smed lenket til sin egen smie i evig tid gitt det håpløse oppdraget med å lage et våpen som kan drepe en gud.

Lyktestolpe med strobelys

I Narnia-bøkene er det barn som har det fælt i sine virkelige liv som oppdager en magisk verden.  Enten gjennom magiske ringer, et klesskap, et maleri som kommer til live eller en ordinær port i en murvegg som leder til et eventyrlig land. De slipper unna. Alle som har lest disse bøkene vet at de voksne ikke får komme inn i Narnia, uansett hvor mye de måtte ønske så har de mistet denne siden av seg selv. Nå innser jeg at parallellen mellom Legenden om Narnia og Drakedreper kanskje ikke er umiddelbar, men linjen jeg forsøker å trekke her er at Drakedreper gir meg virkelighetsflukt som i 54 minutter lar meg være et voksent barn under en lyktestolpe (med strobelys).

Bendik HK har laget et nytt album på internasjonalt toppnviå som gir meg rustning til å takle 4 timers workshop, medarbeidersamtale og alt annet som hører med til livets hamsterhjul på utsiden av klesskapet.

 

Neste
Neste

Mandagslista: Alle hater Spotify, men 713 millioner fortsetter å lytte