Genial fremstilling av de store følelsene i oss alle

Amalie Holt Kleives andrealbum er sentimentalt og livsbejaende. Det er klubbmusikk du kan grine til og grinemusikk du kan klubbe til.

Amalie Holt Kleive - Vi er de evige
UBLU
Februrar 2026

5/6

Av og til kan den krystallklare, nesten overtydelige vokalen og tekstleveringen på Amalie Holt Kleives andrealbum, Vi er de evige kjennes kroppslig ubehagelig. Jeg kjenner hver tekstlinje på huden og som en knitrende følelse på toppen av hodet, vi slipper ikke unna ordene. Det er ubehagelig også fordi så mye av albumet handler om å lytte til eller ta stilling til mye av det mest sårbare ved å være et menneske.

Et menneske som elsker, savner, drar, blir og som danser. Du føler deg skjør og glad på samme tid, som for eksempel som på et av høydepunktene «Idé».

En låt som ber om å lande en syncavtale på en norsk kinofilm eller ambisiøs NRK-satsing om et eller annet mellommenneskelig drama i midten av 20-årene. Budskapet treffer alle som har turt å kaste seg inn i et forhold og er bare et av mange låter på albumet som lufter universelle fortellinger fra Amalie perspektiv som et sammensatt menneske.

Det er anekdotisk låtskriving som føles som levde erfaringer, men også store bilder som tematiserer like store opplevelser.

All denne fantastiske låtskrivingen er satt til en produksjon som låner fritt fra mange sjangre. Det er elementer av pop, jazz, folkemusikk, elektronika og tung klubbmusikk.

Som Amalie skriver selv ville hun utforske kontraster og ytterpunkter på albumet. Å være sårbar, men danse samtidig føles som mantraet og kunne vært undertittelen på albumet.

Det lille og det store

Dette blir forsterket med mesterlig produksjon og miksing. Produsent- og låtskriverlaget på plata er rimelig toppet med tungvektere som Vetle Junker, Peder Kolsung, Fredrik Svabø, Njål Paulsberg og Amalie selv –  de sikrer at visjonen for albumet henger perfekt sammen med fravær av utstikkere, ingen enkeltspor som ikke hører hjemme eller virker overflødige.

Vi er de evige åpner med «Åpne øynene». En optimistisk produksjon og inderlig vokal som passer utrolig godt sammen og gjør meg bevisst på at Amalies uttrykk som artist er ganske unikt. Denne følelsen fortsetter på «Livredd for livet» hvor vakker koring baner vei for tung bass og synth som smeller på en Robyn-aktig måte. Over blytung elektronisk produksjon hører vi likevel Amalie best, det er ekstremt bevisst miksing av stemmen som igjen gjør det umulig å ikke få med seg hva Amalie synger om. Ordene skal gjelde selv om dansefoten går.

Gjennom albumets gang blir jeg en betenkt og emosjonell danser i stua. «Du er lengre nede i ditt eget mørke nå» synger Amalie mens bassen dunker, det er en veldig interessant øvelse i å føle to ulike ytterpunkter av den menneskelige opplevelsen samtidig: Sorg og glede.

Vi er de evige, tittellåten viser seg å være det siste sporet og den mest nakne låten av dem alle. Amalies stemmeprakt og teft for låtskriving får skinne her. En stemme som er ganske unik i klang og farge i norsk sammenheng. Det er veldig få jeg kan si med hånden på hjertet at høres ut som Amalie Holt Kleive. Låten er nær og intim, og gjorde meg ordentlig gråtkvalt da jeg hørte den første gang.

Det er ikke noe tvil om at dette er en låt og en tekst som må betyr ekstra mye for Amalie, og jeg føler meg privilegert over at hun har bestemt seg for å dele den med oss. Som helhet står albumet igjen som en videreføring av alt Amalie Holt Kleive gjorde bra på debuten i 2022. De store øyeblikkene føles enda mektigere og fulle av glede og de såre og vonde små stundene blir med deg lengre. Det blir også veldig spennende å se hvordan dette kan gjøres live, da potensialet til å skalere det opp og ned er endeløst!

En skatt av en norsk plate på starten av året.